Poet eller potet?

Jeg sklei gjennom folkeskolen uten å gjøre for mye lekser. Men når vi begynte å skrive stiler, så var det faktisk noe av det morsomste jeg visste. De leksene gjorde jeg uten å få for gode karakterer. Jeg trodde jeg hadde god fantasi, men det syns ikke lærerne mine. Men hva andre syntes har aldri plaget meg. Det kan jo gå bra allikevel

F. eks. syns jeg at jeg var en habil visesanger når jeg var ca 20 år. Og et par år senere sendte jeg inn et kassettbånd til NRK for å bli med i Talent – 69. Jeg fikk beskjed fra Vidar Lønn Arnesen om at juryen måtte meddele at jeg ikke kom i betraktning denne gangen. Ja, ja, det var jo hele 261 som prøvde seg. Ikke noe Idol-arrangement i 1969 akkurat. Men jeg var fornøyd jeg. Hadde et 40-talls opptredener i året og fikk bra tilbakemeldinger på dem. En annen av de som ikke nådde opp det året var forresten Øystein Sunde. Han fikk sikkert det samme avslaget som meg. Så kanskje det er en bitte liten mulighet for at juryen tok feil ikke bare av meg, men av Øystein Sunde også. Han har jo vært rimelig folkekjær i snart 50 år han.

Jeg har faktisk prøvd meg som poet og forfatter også jeg. Også der har jeg vært fornøyd med meg selv. Men det har jo ikke alle andre. Kanskje ble jeg også inspirert litt av fetteren min. Han har gitt ut en rekke diktsamlinger og en del andre bøker gjennom årene. Egentlig var jeg litt misunnelig på ham, fordi han var så flink til plassere ordene i en uventet rekkefølge og med et uventet innhold. Jeg skulle så gjerne ha klart det selv, men jeg var utrolig stolt av fetteren min som klarte å få gitt ut foreløpig 11 diktsamlinger på Gyldendal. Jeg forsøkte meg med en bok for aldersgruppen 10-14 år. En miljøskildring om «Bygutt på bondelandet» og historien var lagt til mitt barndoms paradis, bondegården til tante Asta på Tingvoll (Nordmøre). Avslaget jeg fikk fra Gyldendal i 1993 var jo greit nok; «du skriver greit, men fortellingen er ikke tilstrekkelig spennende eller underholdende; den mangler orginalitet og minner beklageligvis om noen av de bøkene vi utga for en del år siden.» Morsomt avslag da, for den minnet jo om bøker de hadde gitt ut tidligere. Hadde jeg vært tidligere ute, så hadde vel min blitt utgitt også? Tja…

Men poeten i meg har levd. Et av de korteste diktene jeg har begått er dette:

Jeg har alltid vært en hund

I hvert fall en liten stund

Utrolig bra og dypt spør du meg, men jeg har ikke prøvd å få det utgitt på noe forlag. Derimot har jeg fortsatt med å holde meg til dyr og dette er nok et av mine beste dikt:

Tenk om jeg var en liten katt

Som gikk omkring med frakk og hatt

Og bare tenkte på og om

Matskåla var tom

Men det var jo det å skrive en roman som var drømmen. Og i boka «Bygutt på bondelandet» var det litt sannhet og litt fiksjon. Bygutten som var meg var jo bare 12 år og han hadde ikke opplevd for mange forelskelser. I Gamlebyen hvor jeg vokste opp var jeg riktignok avstandsforelsket i Sissel som var den peneste jenta jeg visste om og jeg fikk faktisk en klem en gang vi lekte kyss, klapp og klem. Men på Tingvoll var det ei jente som het Grete. Jeg var opp etter ørene forelsket. Men jeg vet ikke helt om det var sannhet eller fantasi som preget forholdet. En av mine aller beste venner på Tingvoll, Einar, skulle hjelpe meg så jeg kunne få sitte ved siden av Grete på kino, og slik ble det beskrevet i boka.

…Einar dytta meg ut av egne tanker, og pressa meg mot veikanten. Jeg stritta irritert imot. Jeg ville gå i nærheten av Grete. «Er du forelska i Grete, eller» ville han vite. «Du nistirrer jo på den stakkars jenta nesten hele tida».

Nistirrer, jeg hadde jo bare kasta noen stjålne blikk, trodde jeg. Jeg rødma fra stortåa til hårrota. Faen, kunne alle se det? Jeg var helt fortvila.

Men Einar hadde planlagt at jeg skulle få sitte ved siden av Grete på kinoen, og slik gikk det til.

Oppe på galleriet var det bare to benkerader vi kunne sitte på, men Einar ville sitte på rad to. Da kunne vi lene ryggen mot veggen.

«Følg rett etter meg» hviska han kommanderende idet vi kom inn på galleriet. «Andre benken» sa han høyt til Asbjørg som gikk først. Asbjørg gikk først inn mellom benkeradene, og Anna fulgte etter. «Jeg skal sitte ved siden av Anna» fortsatte han og presset seg inn mellom Anna og Grete.

Jeg var plutselig ved siden av Grete. Einar hadde fiksa det helt elegant, og Grete hadde ikke protestert. Jeg var i himmelen, men nå visste jeg jo slett ikke hva jeg skulle gjøre. Fy flate, han hadde fiksa det og nå satt jeg her, gjentok jeg for meg sjøl. Jeg var rød i toppen og kjente hjertet slå vilt. Om bare lyset kunne slukke.

Ja, dette var et bitte lite utsnitt fra boka. Etter Sissel, som var den vakreste jenta jeg visste om, var nok Grete den andre jenta jeg ble forelsket i, og nå var plutselig hun den vakreste jenta jeg visste om. Men nå er jo dette 55 år siden…

Kanskje hadde både lærerne og Gyldendal rett i at det ikke var høy klasse over forfatterskapet mitt. Men å skrive en roman på 120 sider var en fin opplevelse. Å skrive 120 sider med smil om munnen og drømme seg tilbake på paradis på jord.

Hva har egentlig islam blitt?

I min ungdom var jeg en liberal person som mente at folk måtte få mene hva de ville, gjøre hva de ville (så lenge det ikke gikk ut over andre mennesker) og oppføre seg i tråd med sine skikker og sin oppdragelse. Nå begynner jeg å bli en voksen mann (68) og føler at min ungdom var preget av naivitet. Eller kanskje er det slik at verden er blitt annerledes, fanatisk og brutalisert?

Bilde hentet fra google

Jeg syns Usman Rana var en meget spesiell person for 10 år siden. Han passet bestandig på å si det som «vår kultur» gjerne ville høre, etterfulgt av «på den annen side» som egentlig var hans budskap. Så syns jeg han begynte å bli mer voksen i argumentasjonen, men med dagens uttalelse i Dagbladet er han for meg ute og kjører igjen.

 Her kommer ingressen: - Hvis homoseksuelle handlinger skulle tillates... Da utvanner vi islam. Da mister islam troverdighet. Usman Rana (30) vil fornorske islam. Men homoseksuell praksis vil han ikke tillate.

Men Usman Rana, hvis det er slik at homoseksuell praksis er så ille at den vil utvanne islam, at islam skulle miste troverdighet, så er jo dette bare et bitte lite problem man skal hanskes med. Islam har allerede i veldig manges øyne mistet all troverdighet fordi den aksepterer vold, undertrykkelse, terrorvirksomhet etc. etc. Islam tillater IS, Boko Haram, Al Quaida og andre terrororganisasjoner å uttrykke seg om religionen. Og de uttalelsene har ikke noe med Koranen å gjøre. Uttalelsene disse kommer med har for lengst utvannet islam. Disse organisasjonene, som er kriminelle forbryterbander, er direkte fiendtlige både mot sine egne og resten av sine omgivelser. Hvorfor tør dere som kritiserer en veldig liten og forsvarsløs gruppe muslimer, ikke å stå opp mot grupper som med våpen i hånd kidnapper muslimske barn og unge kvinner og gjør dem til (sex)slaver og selvmordsbombere? Hvorfor står dere ikke opp mot dem som sørger for at muslimer må flykte fra eget land og skaper den største flyktningekatastrofen som har vært i nabolandene og Europa siden annen verdenskrig.

Jeg skjønner det ikke når Dagbladet samme dag har følgende artikkel. http://www.dagbladet.no/2016/03/05/nyheter/is/utenriks/krig_og_konflikter/syria/43403481/

IS trener småbarn til å bli spioner, bødler og selvmordsbombere: - Mer effektive enn voksne. Barn blir spioner, soldater og bødler.

Bilde hentet fra google

Er det virkelig en slik verden dere vil ha. Det er like hjelpesløst at kristne fanatikere skal leve etter Bibelen som ble skrevet ned for nesten to tusen år siden, som at dere skal leve etter Koranen som ble skrevet ned noen århundrer senere. Ganske rart å tenke på at dere da var vesentlig lengre fremme i utvikling enn europeere. De som skal leve etter Bibelen og Koranen har litt problemer, for verden har gått videre. Nå finnes både PC, Ipad, biler (i hvert fall for menn), smarttelefoner og ikke minst våpen som ikke på noen måte er beskrevet i Bibelen eller Koranen. Og denne utviklingen aksepterer dere uten videre.

Men deres feighet finnes fortsatt. La oss angripe de svake, enten det er barn, kvinner eller homoseksuelle. Ja, dere er tapre Usman Rana.

Men det du er redd for Usman Rana, er at et lite fåtall muslimer som begår homoseksuell praksis skal utvanne islam og svekke dens troverdighet. Det er så dumt sagt at jeg aldri ville ha trodd at en så klok mann som deg ville uttale disse ordene.

Har vi fortjent dette?

Moren min var verdens vidunderligste mor. Hun var så snill og grei at det nesten gikk over alle støvlekast. «Ivar, husk å være snill og grei mot alle. Det lønner seg. Man får som fortjent, skjønner du». Men jeg lurer på om dette er sant, når jeg ser på de politikerne vi har nå. Har vi virkelig fortjent å få dem?

Før i tida…

Einar Gerhardsen, John Lyng, Trygve Bratteli, Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland og Jan Syse var nok opptatt av makt og å få gjennom sine tanker og ideer, men de hadde da i hvert fall snev av menneskelighet og forsøkte å ta hensyn til folkets mening. Det kunne i hvert fall virke sånn, men jeg tar sikkert feil. Det som i hvert fall er sikkert, er at vi fikk en rekke goder av disse politikerne. Vi kunne nesten stole på dem. Sånn er det ikke lenger.

Folket i ryggen?

I dag opplever vi at den ene etter den andre av våre politikere snakker som de har hele landet i ryggen. Og ikke nok med det, alle andre som har en annen mening syntes å være komplett idiot. Og det verste er nesten at TV, radio, og de fleste aviser henter frem Audun Solbakken, Trine Skei Grande, Lan Marie Nguyen Berg eller Rasmus Hansson. Heller sjelden hentes det noen fra de større partiene, dersom de ikke skal skjelles ut eller måtte forsvare håpløse anklager.

Hvor stor påvirkning skal de ha…

I dagens meningsmåling i Aftenposten får vi nesten uvirkelig tall. Tåkefyrsten i AP har nå 32,5% og det er noe lavere enn Thorbjørn Jaglands 36,9%. Men AP er landets største parti. Høyre har 25%, men Erna har 42,5% av folket bak seg i hvem som bør være landets statsminister. Og det er noen %-poeng bedre enn Jonas Gahr Støre. Frp har nå 18,1% og Siv Jensen er nok glad for at Sylvi Listhaug har blitt pepret så mye av kritikere at hun har fått en fortjent støttegruppe på facebook. Så er det småpartiene. SP-lederen med 4,9%, har det vært ganske stille med i det siste. Det har det derimot ikke med Venstre og Trine Skei Grande. Med 4,8% kunne det kanskje være på sin plass å gå litt stillere i dørene, men Trine hun bryr seg ikke om 1000 arbeidsplasser som kan bli borte fordi hun stiller seg i spissen for en flyseteavgift som vesentlig flere enn hennes egne velgere vil ha bort ifølge en støttegruppe på facebook. Nei, da er det vel også viktig å forkaste alle 40 punkter i asylforslaget som har vært til høring. Hun vet jo ikke hva regjeringen kommer til å legge frem etter at høringsuttalelsene er blitt vurdert. KrF med 4,5% er litt forsiktigere, fornuftig nok. MDG derimot er ikke forsiktige. De er visst de eneste i landet med egne meninger og de er riktige for de representerer jo hele 4% av velgermassen. Det er jo bare tragisk hva dette partiet får lov til å gjennomføre i Oslo med Lan Marie Nguyen Berg i spissen. Allerede på et par, tre måneder har jo hun fått lov til å erte på seg Oslos befolkning, og Raymond Johansen lar det skje, for da får han lov til å kalle seg regjeringssjef i byregjeringen. Men om 4 år Raymond, da tror jeg de fleste velger å løpe fra denne koalisjonen. Og så, mannen som får lov til å dukke opp som sannhetsvitne og forståsegpåer i alle sammenhenger, Audun Lysbakken. Klarer han sperregrensen på 4% neste valg, eller er det exit SV. Med 3,9% er det ikke mye å skryte av. Det burde media også få med seg. Det komiske er jo at de fire minste partiene idiotforklarer Frp. Dette til tross for at Frp har 18,1% av stemmene mens V, KrF, MDG og SV tilsammen har 17,2%.

Går det an?

Det forundrer meg at disse småpartiene oppfører seg som de gjør. De har jo alle en del fornuftige politikere blant sine partimedlemmer. At ikke de sier fra til Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hanson, Trine Skei Grande og Audun Lysbakken at den måten dere oppfører dere på nå, vil ikke gi oss flere stemmer, tvert imot. Ydmykhet overfor dem som gjør det bedre, er ingen dum egenskap. Men å innbille seg at ca 4% av stemmene gir grunn for å tro at de har funnet de beste ideene er direkte dumskap.

Blir du sint også?

Jeg blir så utrolig sint når jeg hører at medisiner til kreftpasienter er så dyre at vi ikke kan ta dem i bruk. Vi kan ikke tillate oss å la et menneske leve ekstra et halvt år, ett år . fem år eller ti år. Det er for dyrt for landet vårt. Det er jo trist for kreftpasienten. Men ikke bare han eller henne, men også for hele familien deres, som får livet revet i stykker. Sorry, mannen din, kona di, barna dine har ikke livets rett, det er for dyrt for landet. Det er jo direkte galskap å si noe sånt. Alle andre land i Europa som det er vanlig å sammenligne seg med, har gratis kreftmedisin til sine innbyggere, bortsett fra det rikeste. Det er skammelig at norske politikere og helsebyråkrater ikke begynner å forstå at dette er totalt imot folkets vilje. Dette er noe som vil følge dem ved neste stortingsvalg. De som da ikke skjønner alvoret, kan allerede nå begynne å se seg om etter ny jobb. Når 50000 deler en lenke om fri medisin til alle kreftpasienter, så er det et så kraftig signal at politikere i alle partier bør merke seg dette. For aksjonen har nettopp startet og den kommer til å vokse seg større enn politikere og helsebyråkrater vil like.

De tror de bestemmer

Fire helsebyråkrater bestemmer hvilke nye, godkjente kreftmedisiner som skal tas i bruk på sykehusene i Norge. Det gjør de bak lukkede dører og uten ankemuligheter. Slik åpnes døren til delt helsevesen. Og det verste er at helseministeren ikke har skjønt alvoret han heller. Men heldigvis er det slik at når presumtivt forstandige mennesker mister forstanden, så sørger folk for at de skal våkne og gjøre det som er det riktige. Og i denne saken har de bestemt til nå, men nå overtar majoriteten og både politikere og helsebyråkrater bør skjønne hva som skjer når man ikke lenger kan overkjøre folk. Det eneste beste for dem er å legge seg flate og akseptere at sånn er landets befolkning innstilt: VI VIL HA FRI MEDISIN TIL ALLE KREFTPASIENTER.

Vi har råd…

Selvsagt har vi råd. Vi setter i gang prosjekter med bygging av opera, holmenkollbakke, tunneler og broer, og det rare er at det blir visst en milliardoverskridelse både her og der. Men det har vi råd til. Vi tar så mange rare avgjørelser som vi ikke burde ha tatt og vi sløser med milliarder på milliarder. Ja, det er ikke vi som tar avgjørelsene, det er politikerne som gjør det og byråkratene som følger det opp. Men når det gjelder kreftpasienter, så har vi ikke råd til å ta i bruk nye medisiner. Det er så tøvete at det ikke henger på greip. Men for meg er det klart at jeg skal engasjere meg i kampen om hvilke politikere som skal få plass i vårt neste storting. Kun de som er for Fri medisin til alle kreftpasienter er aktuelle stortingsrepresentanter.

Det skal ikke være slik at bare de som har råd til å reise utenlands og betale for egen kreftbehandling skal bli helbredet. Det har aldri vært meningen i vårt land å ha det sånn.

En ganske god mandagsmiddag…

Kona mi er glad i fisk, så i dag ble det lettsaltet torsk. Det verste er jo at jeg syns det er godt jeg også. Og så er det ganske enkelt. Poteter har jeg, mandelpoteter. Lerøy har en utrolig god lettsaltet torsk som jeg kjøper på Kiwi. For å gjøre det litt bedre enn normalt, har jeg også noen frosne scampi – Black Tiger. En pose rekker jo til en rekke middager. Og for å holde meg til det frosne så blir det frossen broccoliblanding – broccoli, blomkål og gulrøtter. (Nå har vi hatt salater i 3 dager, så det er godt å gjøre det enkelt.)

Siden varene er på plass, er det jo bare å sette i gang. Tar ut de frosne scampiene og lar de tine. Ferdig tinet blander jeg de i en sursøt chilisaus, så kan de ligge å godgjøre seg i det som også blir sausen til torsken.

Deretter gjelder det å gjøre klar potetene. Mandelpoteter skal bare dampes, sier Lise Finchenhagen og hun vet det. Så jeg lar de forsiktig koke opp i vann med litt salt og mye dill og deretter dampes. Så har jeg nettopp kjøpt meg en toetasjes kjele, så jeg kan dampe grønnsakene samtidig.

Den lettsaltede torsken skjærer jeg i passende stykker til kona og meg selv. Legger de i en i en ildfast form sammen med smør, sitron og litt olje. Deretter krydrer jeg dem med pepper, hvitløkspulver og dill. Inn i ovnen for at de skal bli bakt. Syns det er bedre enn kokt eller stekt. (Vet at jeg kunne lagt dem i aluminiumsfolie, men jeg baker dem gjerne.)

Da er jobben gjort. Nå er det bare å vente litt. Potetene er ferdig og da heller jeg de over i en dyp skål som allerede er krydret med pepper, hvitløkspulver og dill, samt litt smør og rømme. Blander dette godt sammen og har en aldeles nydelig potet til torsken som bare kan legges på tallerkenen. Over torsken legger jeg scampiene og øser på med litt av den sursøte sausen. Så legger jeg på de dampede grønnsakene. Kanskje krydre de litt og gi dem et anstrøk av smør.

Det tok jo ikke lang tid heller. 30 minutter. Og da rakk jeg å skrive denne bloggen også. Men det ble godt denne gangen også.

Blir du også overrasket...

Jeg pleier å handle hos Kiwi, fordi det er enkelt å parkere, samt at de har billige varer. Men det hender jo at når du skal ha bare noen få tinge, så tar du det samtidig som du er på et storsenter. Derfor hender det at jeg stikker innom Ultra på Sandvika storsenter.

Sist jeg var der ble jeg ganske overrasket. Jeg skulle bl.a. ha jordbærsyltetøy, bringebærbiola og kaffekapsler. Wow, hvilken prisforskjell! Jeg tok for sikkerhets skyld bilde av prisetikettene og passet på å stikke innom Kiwi for å ta bilde av de samme varene der. Og prisetiketten viser vel sannheten? Helt utrolig syns jeg, og derfor ville jeg dele dette med deg. 

På Kiwi fant jeg Jordbærsyltetøyet for kr 21,90, mens det var hele kr 25,50 på Ultra. Hvorfor i all verdens navn og rike skal Ultra måtte ha 16,4% mer for dette jordbærsyltetøyet?

Jeg syns det er helt vanvittig med slik prisforskjeller.

 Men det er slett ikke noe bedre med bringebærbiolaen. Her tar Ultra kr 34,50, mens Kiwi nøyer seg med kr 26,10. Da blir det plutselig 32,2% forskjell i pris. Det er jo nesten så man kan bli skremt. Og begge kjedene er jo med i opplegg med Trumfbonus.

Så da gjenstår det bare å sjekke den siste varen denne dagen. Kaffekapslene hos Ultra må vi betale kr 38,50 for mens du nøyer deg med kr 34,90 på Kiwi. Og her er det bare 10,3% i prisforskjell

For disse tre varene måtte jeg altså betale kr 98,50 på Ultra. Hadde jeg kjøpt dem på Kiwi hadde jeg sluppet unna med kr 82,90, Det er en prisforskjell på 18,8%. Ultra lurer oss. Hvor mange andre varer priser de alt for høyt, og kan de tillate seg dette bare fordi de er på et kjøpesenter. Det blir liksom enkelt å gjøre handelen hos dem, siden man først er på storsenteret.

Nei mine venner, la oss sørge for at de priser seg ut av konkurransen. La oss velge de som har anstendige priser.

En annerledes tur...

Jeg er glad i å gå turer. Ja, det er greit å ta en sykkeltur også. Best er det når jeg kan løpe meg en tur. Nevøen min som er PT, tror ikke at pensjonister kan løpe. Det er helt feil. Det går ikke like fort som før, men vi kan løpe.

Hjemme i Norge blir det å gå langs landeveien eller i skogen. Her nede i Spania har jeg funnet meg en løype som går langs med havet. Først går jeg vel 3 km langs veien. Så blir det nesten 5 km langs havet og så blir det den siste km hjem.

Det er i grunnen ganske fint å gå her nede ved havet. Du hører bølgeskvulpet i nesten 1 time. Og når været er som idag, er strendene jeg går forbi allerede fylt opp med folk. Ikke rart siden det ikke er en sky på himmelen, og temperaturen når 27-28 grader før jeg kommer hjem. Og vi snakker om idag, den siste dagen i mars.

Etter vel 3 km kommer jeg til Playa Cabo Roig. Folk ligger på solsenger eller har tatt seg en tur ut i Middelhavet. Noen besøker kanskje den strålende strandrestauranten La Bahia. Her serveres de nydeligste tapasretter.




Jeg er ute og går tur, så jeg fortsetter og kommer raskt opp til en liten militærforlegning enten for maritime soldater eller dykkere. Har jeg sett leiren, kan jeg bare snu meg og der ser jeg helt ned til La Manga. La Manga er faktisk en lang tarm som er nesten 2 mil lang. Den kommer opp fra fastlandet som en tynn halvøy og skaper på den måten et nytt lite hav, Mar Menor, med liten dybde. Følgelig er det ofte på høst/vinter/vår at det går an å bade der, selv om Middelhavet kanskje er nede i 15-16 grader.

Etter å ha gått et par km til kommer strendene på rad og rekke. Først en fantastisk utsikt til La Zenia, Punta Prima og Torrevieja.








Så Playa Cala Capitan. En strand som er bra både for voksne og barn. Hadde ikke fått opp strandbaren enda, men vil du ha deg en lunsjbit, kan du bare rusle opp til Chez Felix som er en liten tysk restaurant.



Bare noen få hundre meter senere kommer vi til to La Zenia strender. En på hver side av Hotel La Zenia. Den ene stranden er stor og har masse aktivitetstilbud for barn. Den andre er roligere og mye mindre. Det som er spesielt med denne stranden som heter Playa Cala Cerrada er at den er mye brukt som surfestrand når det blåser friskt. Da er stranda fylt av surfere.

Ytterligere noen hundre meter til og vi kommer til Playa Flamenca. Også her er det en strand på hver side av det parkmessige området foran boligkomplekset med endel restauranter. Og har du glemt klokka, kan du bare sjekke hva den er på soluret  i parken.

Når jeg har gått en slik tur, er jeg godt fornøyd. Jeg har gått nesten 10 km og blitt god og varm. I tillegg har jeg fått en god opplevelse av å gå langs med havet. Syns det er deilig jeg, men jeg er jo ganske lett å glede da.