Blir du sint også?

Jeg blir så utrolig sint når jeg hører at medisiner til kreftpasienter er så dyre at vi ikke kan ta dem i bruk. Vi kan ikke tillate oss å la et menneske leve ekstra et halvt år, ett år . fem år eller ti år. Det er for dyrt for landet vårt. Det er jo trist for kreftpasienten. Men ikke bare han eller henne, men også for hele familien deres, som får livet revet i stykker. Sorry, mannen din, kona di, barna dine har ikke livets rett, det er for dyrt for landet. Det er jo direkte galskap å si noe sånt. Alle andre land i Europa som det er vanlig å sammenligne seg med, har gratis kreftmedisin til sine innbyggere, bortsett fra det rikeste. Det er skammelig at norske politikere og helsebyråkrater ikke begynner å forstå at dette er totalt imot folkets vilje. Dette er noe som vil følge dem ved neste stortingsvalg. De som da ikke skjønner alvoret, kan allerede nå begynne å se seg om etter ny jobb. Når 50000 deler en lenke om fri medisin til alle kreftpasienter, så er det et så kraftig signal at politikere i alle partier bør merke seg dette. For aksjonen har nettopp startet og den kommer til å vokse seg større enn politikere og helsebyråkrater vil like.

De tror de bestemmer

Fire helsebyråkrater bestemmer hvilke nye, godkjente kreftmedisiner som skal tas i bruk på sykehusene i Norge. Det gjør de bak lukkede dører og uten ankemuligheter. Slik åpnes døren til delt helsevesen. Og det verste er at helseministeren ikke har skjønt alvoret han heller. Men heldigvis er det slik at når presumtivt forstandige mennesker mister forstanden, så sørger folk for at de skal våkne og gjøre det som er det riktige. Og i denne saken har de bestemt til nå, men nå overtar majoriteten og både politikere og helsebyråkrater bør skjønne hva som skjer når man ikke lenger kan overkjøre folk. Det eneste beste for dem er å legge seg flate og akseptere at sånn er landets befolkning innstilt: VI VIL HA FRI MEDISIN TIL ALLE KREFTPASIENTER.

Vi har råd…

Selvsagt har vi råd. Vi setter i gang prosjekter med bygging av opera, holmenkollbakke, tunneler og broer, og det rare er at det blir visst en milliardoverskridelse både her og der. Men det har vi råd til. Vi tar så mange rare avgjørelser som vi ikke burde ha tatt og vi sløser med milliarder på milliarder. Ja, det er ikke vi som tar avgjørelsene, det er politikerne som gjør det og byråkratene som følger det opp. Men når det gjelder kreftpasienter, så har vi ikke råd til å ta i bruk nye medisiner. Det er så tøvete at det ikke henger på greip. Men for meg er det klart at jeg skal engasjere meg i kampen om hvilke politikere som skal få plass i vårt neste storting. Kun de som er for Fri medisin til alle kreftpasienter er aktuelle stortingsrepresentanter.

Det skal ikke være slik at bare de som har råd til å reise utenlands og betale for egen kreftbehandling skal bli helbredet. Det har aldri vært meningen i vårt land å ha det sånn.