mandag 27. mai 2013


Er det mulig?

20.04.2013 var jeg på Bærum VVS. Jeg hadde med meg brosjyre fra Linn Bad og skulle ha et underskap med to skuffer, benkeplate, sokkel og støtteben. Viste bilde fra brosjyren slik at de kunne se hva jeg skulle ha. Hvit med benkeplate.

Ikke noe problem ifølge ekspeditøren. Leveransen ville komme senest påfølgende fredag og jeg skulle få sms med en gang de hadde fått det i hus. Men det kom ingen sms på fredag, så jeg kontaktet dem og fikk beskjed om at det var under pakking. Ja vel, da fikk jeg si det videre til de som skulle montere det for meg.

Ingen sms på mandag eller tirsdag heller. Begynte å lure om de hadde glemt meg. Men så kom det plutselig en telefon fra Bærum VVS. Hvilken farge var det jeg skulle ha? Farge? Hvit, men den ble jo pakket på fredag, så det var kanskje litt sent å spørre om fargen. Nei, det hadde nok skjedd en misforståelse. Skulle pakkes på kommende fredag.

Et stykke ut i påfølgende uke fikk jeg beskjed om at varene hadde kommet. Jeg kjørte påny opp til Bærum VVS. Her skjønte jeg at noe måtte være feil. Jeg hadde vist frem bilde av underskap med to skuffer i bredde 60 cm og benkeplate som skulle være 123 cm i bredde. Men her var det bare levert 1 skuff bredde 60 cm, mens benkeplata var på 123 cm. Hvordan skulle dette være mulig. Nei, her har jeg gjort en feil, sier ekspeditøren. Jeg skal bestille ny skuff. Dagen etter reiste jeg ut igjen for å minne dem på at jeg måtte ha støtteben også til denne skuffen. Jeg skulle ha det også? Javel, da skulle de bestille det.

Så var det å vente. Det tar jo tid å få ting sendt fra Sogn og Fjordane hvor Linn Bad har sin fabrikk. Så etter 14 dager og en del purring på telefon og oppmøte i butikken, kom torsdagen hvor jeg fikk sms. Skuffen hadde ankommet Bærum VVS og støttebena skulle komme på fredag. Fredag ettermiddag var jeg og hentet skuff og støtteben. Fredag kveld sendte jeg mail til prosjektlederen som hadde lovet å hjelpe meg med montering og sa at nå har omsider alt kommet. Ok, han skulle sende en mann så snart som mulig og han kom tidlig mandag morgen.

Etter å ha pakket ut støtteben og skuffer, måtte han trist informere meg om at det kun var 5 støtteben og 1 håndtak. Vi kunne få det montert med 6 støtteben, men det ville være tryggest med 8 støtteben. Så var det å dra ut til Bærum VVS igjen og fortelle at det manglet støtteben og et håndtak. Og ekspeditøren grep telefonen og ringte Linn bad. Åh, var det sånn at når man skulle bestille støtteben så kom ikke det i en pakke. Man måtte bestille det antallet man skulle ha? Det visste altså ikke Bærum VVS. Vel hjemme måtte jeg deretter sende en beklagelse til prosjektlederen om at det tar nok enda litt tid før leveransen er fullstendig.

Men ingen beklagelse fra Bærum VVS. Er det mulig? Hvor er kompetanse og servicen hos denne leverandøren og er det egentlig ikke likt i mange andre forretninger. Hadde du som leser dette hatt lyst, kunne jeg tatt en tilsvarende historie om Bohus på Ruud. Dyktige og hyggelige selgere, men når kunden ikke får det som er bestilt, forsvinner vennlighet og ydmykhet er et ord man ikke har hørt om.

Er det mulig? Ja, dessverre, vi møter denne serviceinnstillingen for mange steder og de bryr seg ikke om det. Før i tiden var man opptatt av å tilfredsstille kunden, for da kom han/hun tilbake. Ikke nå lenger.

fredag 1. mars 2013


Vi blir lurt – igjen og igjen!

Jeg er bileier. Riktignok er bilen min over 4 år. Men det er min bil som må møte dårlige veier og mangelfull brøyting. For selvsagt har vi ikke råd til å vedlikeholde veiene våre. Skulle de oppgraderes til tilfredsstillende nivå kreves visstnok investering på 75 milliarder kroner. Og det er jo mye penger.

I hvert fall syns myndighetene at det er altfor mye. Dette kan vi vel aldri klare å ta igjen. Vi har jo så mye annet vi heller ikke klarer å utføre på en tilfredsstillende måte innenfor skole, helse etc. Også må vi sørge for å eksportere milliarder til Afganistan, Mali og andre trengende myndigheter som har korrumperte ledere med sugerør rett i statskassa og solide hemmelige kontoer i Sveits eller andre passende land.

Myndighetene syns det får holde med 21 milliarder til veiformål. Det står det faktisk i Statsbudsjettet for 2013. Og det syns finansministeren får holde.  Mer har vi tross alt ikke råd til og da får vi forsøke å benytte disse pengene på best mulig måte. Det er tross alt skattepengene til hele folket som må forvaltes på en skikkelig måte.

Men jeg lurte litt på om vi bilister bidrar med noe penger som kunne brukes til veiformål. Så jeg forsøkte å finne ut om Staten fikk noe penger fra oss bilister. Og jammen fant jeg ut at de fikk litt.

La oss starte litt med nye biler. Det var 138345 nye personbiler og 35512 nye varebiler i 2011. Gjennomsnittet for 2011 i avgiften for nybiler var kr 106.000,-. Det betyr at Staten får inn kr 18.428.842.000,- eller 18,5 milliarder på nye biler (og sikkert litt på bruktbilsalg).

Jeg var faktisk ikke klar over at det fantes 4.604.846 kjøretøyer i Norge. Men iht statistikker så skal det være et riktig tall. Og årsavgiften er jo kr 2940,-. Det blir litt penger av det også. Faktisk hele kr 13.538.700.000,-. Så i årsavgift sånn ca 13,5 milliarder.

Men det stopper jo ikke helt med dette. Det er jo sagt at gjennomsnittlig kjørelengde for bilister er 15000 km i året. Både bensin og diesel ligger jo på ca kr 14,00 pr liter og for å være riktig snill kan vi jo si at forbruket er 0,6 l/mil. Av bensin og dieselprisen tar Staten ca 50% og det betyr at Statens inntekter på drivstoff er beskjedne  kr 29.010.529.800 eller enkelt sagt 29 milliarder.

Men Staten har ikke råd til å drive veiutbygging på egenhånd kan du skjønne. Derfor er det nødvendig at bilister betaler litt bompenger. I følge Meltveit Kleppas egne opplysninger var bompengeinntektene i 2010 kr 6.239.600.000,-, Men det kostet hele kr 774.300.000,- å administrere innkreving av bompenger. Det betyr tross alt at Staten satt igjen med kr 5.465.300.000,-. Så da kan vi vel kort slå fast at det var overskudd på 5,5 milliarder i bompenger.

Det er da jeg lurer på om finansminister Sigbjørn ikke lurer oss litt. Han forteller oss at 21 milliarder av våre skattepenger går med til veiformål. Nei, da, Sigbjørn. Du tar feil. Ikke en eneste krone av skattepengene går til veiformål. Bilistene bidrar med 66,5 milliarder kroner utover skattepengene til hele folket. Det betyr at de subsidierer resten av statsbudsjettet med 45,5 milliarder kroner.

Er det rart at jeg føler meg lurt av Sigbjørn. Marit Arnstad kan jo bare stikke en tur innom Sigbjørn, så kan oppgraderingen av alle Norges veier gjennomføres i løpet av snaue to år. Men dere kommer helt sikkert til å lure meg og alle andre bilister også i året som kommer. Eller kanskje vi skal si fra at vi ikke vil bli lurt mer.

mandag 28. januar 2013


Før og nå! Er det så stor forskjell?

I helgen var jeg på fetter- og kusinelag på Hillringsberg Herrgård i Sverige. En utrolig opplevelse vi har en gang i året. Hillringsberg Herrgård ligger i Årjäng kommune, syd for Arvika. I et naturskjønt område som om sommeren er et praktsted. Herregården ligger bare 15-20 meter fra Glafsfjorden.

Sammen med min fetter Thor har jeg ansvaret for å presentere siste års funn i slekta vår. I år fulgte vi vår bestemors slekt fra Årnes til Karelen. Fra Årnes til Savolax, Karelen, og da skjønner de fleste at det er skogfinner i slekta. Og mye har skjedd fra bestemor ble født på slutten av 1800-tallet til vi 17 slektsledd bakover ender i Finland og følger en person helt tilbake til 1460.

Men det som er spennende er at om tidene har forandret seg, er det en del forhold som ikke er så mye annerledes. Før vi gjorde vår slektsgransking hadde ikke jeg forventet at denne skulle ha innvandringsaspekter som ikke er så ulikt hva vi opplever i vårt eget land eller i Europa i dag.
I boken  Vinger og Eidskog av Eyvind Lillevold, side 63-64, skriver Lillevold at Hertug Karl til Värmland, den senere Karl IX, i 1583 utstedte "Wisst Concept för Finnar" som ga finnene, om de ville komme, rett til å felle skog og brenne rugbråter som  de ville. De ble invitert og de fikk syv års skattefrihet og senere halv skatt. Men hvor lenge var Adam i paradis?

I 1647 ble det påbudt at alle bruk som ikke kunne pålegges en fjerdedels hemmans skatt (de fleste finneheimer hadde bare 1/8) skulle legges øde. Videre het det: "Alla andra som där svedja eller nedsätta sig, dem skall man fritt söka att fånga och såsom andra skadedjur afskaffa". Hvis noen bonde heretter (1647) tillot noen finne eller noen annen å bygge og bo i skogen sin (til skade for landet og bergsbruket) skulle han første gang betale 40 daler sølv, og ved gjentagelser "straffes till galgen og wij honom icke villa benåda og pardonera". Og det fortsatte med at alle som ikke lærte seg svensk skulle utvises fra landet.

Ganske interessant å lese og sammenligne med debattene som foregår på ulike nivåer i vårt eget land og ikke minst i Europa. Jeg oppholder meg en del i Spania og har der fått vite at den spanske stat har inngått avtale kinesiske myndigheter som medfører at kinesere kan starte opp og drive sin virksomhet i 5 år uten å måtte betale skatt. Og China butikker og restauranter dukker opp som paddehatter. Kanskje legges de ned etter 5 år og så starter broren eller fetteren eller en annen i familie eller blant venner opp en ny virksomhet i de samme lokalene. Garantert like lure som en del taxieiere har vært i vårt eget land.

Språkkunnskapene slipper vi heller ikke unna. Det er mange som helt klart kunne unngå å nave i vårt eget land, dersom de hadde sett det som fordelaktig å lære seg det norske språket. Foreløpig har vi ikke gjort det samme som i Sverige i tidligere tider, å utvise innvandrere som ikke lærer seg norsk. Men den som lever får se. Finnene som kom til Sverige, brakte med seg ukjente skikker. Det samme gjør dagens innvandrere i Norge, men det er vel rimelig klart at mange av våre nye landsmenn raskt har gjort seg kjent med de utrolig fine velferdsordningene som finnes her. Og på samme måte som svenskene midt på 1600-tallet følte behov for å endre regler, så er det nå en nødvendighet for alle våre politiske partier å endre reglene i våre velferdsordninger.

Så selv om det 400 års forskjell på disse forskjellige politiske handlingene, er de ikke så ulike.