torsdag 30. mars 2017



Et facebookeventyr…

Jeg var medlem av en facebookgruppe. Normalt skulle det ikke være noe feil med det. Men, dessverre hender det at folk ikke oppfører seg som de skal. Sjikane av andre er ikke bra, så når det skjedde med et av de andre medlemmene, så syns både jeg og mange andre at dette ikke var et blivende sted. Så jeg meldte meg ut. Litt trist, for dette var en gruppe som omhandlet stedet hvor jeg vokste opp.
Bakgrunnsbildet til Smått og godt fra Gamlebyen. 
Så gikk det noen måneder og plutselig fikk jeg en telefon fra Anne-Mette, en jeg vokste opp sammen med. Hun og en annen, Wenche, begge fra Gamlebyen hadde flyttet til Dal og meldt seg ut av den samme gruppa. De ville starte en ny gruppe – Smått og godt fra Gamlebyen – og ville at jeg skulle være med. Jeg takket nei, men Anne-Mette ga seg ikke. Vi kan vel ta en lunsj og prate om det. Ja, ja, tenkte jeg, 1 times eller kanskje halvannen times tid kunne jeg vel sette av til lunsj på Egon på Jessheim Storsenter og treffe igjen Anne-Mette som jeg ikke hadde sett på 55 år. Wenche var et par år eldre så henne kjente ikke jeg, men hun var jo med og hun var kjempehyggelig. Det ble aldri en kort lunsj. Tvert imot 6 timer med moro og mimring. Jeg måtte lage facebookgruppa og de skulle skrive innlegg og legge ved bilder. Det blir to mot en, sa jeg og ville ha med min barndomsvenn Thor Petter som bodde i Thailand. Da ble vi på en måte dekket 24/7. Og sånn ble det. 4 administratorer til Smått og godt fra Gamlebyen.
12. april 2016 ble vi etablert som gruppe. Kanskje ville vi få 2-300 medlemmer til gruppa vår? Det ville jo være kjempeflott. Vi måtte til og med lage en beskrivelse for denne gruppa. Det gjorde vi veldig enkelt: Vi har startet denne gruppen for å mimre litt om gamledager. Her skal det være plass til informative innlegg, mye bilder og ikke minst nye og overraskende opplysninger om bydelen vi vokste opp i. Vi som starter gruppen er +-70 år og vi ønsker en romslig, hyggelig og fin omgangstone blant medlemmene. Vi var opptatt av at folk skulle trives i gruppa og at de skulle være bidragsytere.
Maleri av Gamlebyen kirke
Og jammen gikk det som vi ønsket. Det nærmest strømmet på med medlemmer. De likte alt som ble skrevet, skrev masse selv og la inn bilder fra nærmiljøet, skolen, klassebilder etc. Etter hvert måtte vi jo ha med litt om historien til Gamlebyen, hvem som hadde bodd der, om Oslo Hospital og Dollhuset, om opprinnelsen til gatene våre, om de arkeologiske utgravingene. Ikke noe problem med det siste siden det allerede fantes arkeologer i gruppa. Og interessen blant medlemmene var stor både med å like innlegg og bilder, men det beste var jo at veldig mange skrev innlegg selv og la ved bilder.
Allerede i juni var vi blitt en mye større gruppe enn vi hadde forestilt oss. Og jammen kom det en forespørsel fra Gamlebyposten som utgis av Gamlebyen Beboerforening om ikke de kunne få skrive en artikkel om oss. Og når den kom ut ble det enda flere venner.
Oslo Ladegård og Ladegården Kafè
Det er kanskje ikke vanlig for en facebookgruppe å invitere medlemmene til en samling. Vi gjorde det for 25 av medlemmene på Ladegården Kafè i august. Og det ble 25 som traff igjen gamle kjente fra 50-55 år tilbake. Og som bare hadde et spørsmål: Når skal vi ha neste treff? Tja, vi visste ikke riktig, men vi satte veldig stor pris på alle de positive tilbakemeldingene fra medlemmene. Innimellom fikk vi forresten plutselig en boom av nye medlemmer. Hvorfor? Vi skjønte det ikke bestandig. Men mest sannsynlig var det fordi medlemmene syns det var en aktiv og hyggelig facebookgruppe. Jeg måtte smile da vi hadde ønsket et nytt medlem velkommen og 10-15 av medlemmene likte dette, og kanskje også kommenterte dette. Men den aller beste kommentaren var; dette er den hyggeligste gruppa på facebook. Og hvis det var sant, ja da hadde vi jo oppnådd mer enn vi drømte om da vi startet gruppa.
Rett over nyttår hadde gruppa fått over 1000 medlemmer og vi følte at det var på tide med et nytt arrangement. Et av medlemmene, Willy, hadde foreslått et foredrag på Oslo Ladegård om Oslos tidligste historie, og vi la ut det på siden vår. Nærmere 40 ville være med og da tenkte vi at vi også kunne invitere på en lunsj på Ladegården Kafè, men hadde der en grense på 30. Og jammen ble den kvoten også oppfylt. Og tilbakemeldingene var igjen utrolig positive. Og det skyldtes den positive mottakelsen vi fikk både på Oslo Ladegård og på Ladegården Kafè.
Det virkelig hyggelige med denne gruppa, er at mange har truffet igjen venner og skolekamerater som de ikke har sett på 50-60 år. Og tiden, ja den er bare borte, og ny kontakt er gjenopprettet. Noen har beholdt vennskapet fra barndommen, mens andre har gjenoppfrisket det. Nå er det flere som møtes og vennskap oppstår på nytt. Og spørsmålet vi ofte får er: Når skal vi ha neste samling?
Gamlebyen skole
Og er det rart at jeg syns dette er et eventyr? Jeg har lært mer om Gamlebyen i denne gruppa enn jeg lærte mine 18 første år når jeg bodde her. Medlemmene i gruppa kommer med historier og bilder fra gamledager, gjenoppfrisker minner om steder som GG (Gamlebyens gjestgiveri), Lompa, Jarlen kino, GIF (Gamlebyens Idrettsforening) alle gatene våre, arkeologiske utgravinger, kongehistorier, hvem som er gravlagt på kirkegården og ikke minst alle historiene om Bjørn konditori.
Jo, dette har for meg vært et eventyr. På under et år har vi fått over 1100 medlemmer og alle er positive. Vi ønsket en romslig, hyggelig og fin omgangstone blant medlemmene. Og vi klarte det og har interesserte, engasjerte og aktive medlemmer. Det kunne ikke ha vært bedre!




Jammen fikk Anne-Mette og jeg gullmedaljer istedenfor blomster og champagne.