Lojalitet – for hvem?

Lojalitet er et rart begrep. Jeg har alltid trodd at det var et tosidig forhold som ble beskrevet i begrepet. At to parter var lojale mot hverandre. Men sånn er det jo ikke i virkeligheten. I hvert fall ikke i arbeidslivet. Arbeidsgiver forventer lojalitet, men så snart et lite problem dukker opp, er gjensidigheten borte.

Wikipedia omtaler lojalitet som: Lojalitet er en personlig egenskap av plikttroskap eller lovlydighet, og som i enkelte sammenhenger kan regnes som en verdsatt egenskap eller dyd. Lojalitet innebærer vennlig innstilling og hjelpsomhet mot den lojaliteten rettes mot. Det kan også medføre et allianseforhold der de som er lojale mot hverandre tar hverandres parti i tilfelle konflikt med andre. Lojalitet kan også benyttes for å betegne troskapsforhold mellom en overordnet og underordnede, eksempelvis mellom en fyrste og hans undersåtter.

Redaktør Arne Selvik, seniorkonsulent AFF, stiller noen spørsmål og gir noen svar på denne måten:  

Hvor kommer lojaliteten fra og hvor tar den veien? Hvem skal vi knytte vår lojalitet til, og hvordan skal vi balansere mellom ulike hensyn og personer? Det er mange trekk ved samfunnsutviklingen som gjør at menneskers lojalitet settes på prøve. Produsenter av merkevarer er opptatt av kundelojalitet, og opplever tidvis dramatiske skifter i lojaliteten når tilliten til produktet eller produsenten svikter. Ansatte er lojale mot ledelsen, men bare så lenge lederen gjør seg fortjent til det. Ledere er lojale mot eiere og styret, men opplever ikke alltid at det er gjensidig.

Den siste setningen fra redaktør Arne Selvik syns jeg er herlig. Den skulle jo egentlig også gjelde for medarbeidere som er lojale, men som hverken opplever at  sin leder eller bedrift viser snev av gjensidighet.

Jeg arbeidet som bedriftsrådgiver i 6 år rundt 1990. Den gangen var landet i en alvorlig økonomisk krise som startet våren 1988 og varte til våren 1993. Som bedriftsrådgiver var planen å bistå bedrifter i rekrutteringsfasen. Virkeligheten ble en annen. Jobbsøkerkurs for over 700 oppsagte medarbeidere og trening av ledere i oppsigelsessamtaler erstattet rekrutteringsprosessen. De oppsagte medarbeiderne opplevde lojaliteten fra bedriften på en svært negativ måte og lederne som skulle gjennomføre oppsigelsessamtalen var mer opptatt av å se hvordan de lettest kunne komme igjennom samtalen uten omtanke for medarbeideren.

Det var da jeg forsto at ledernes krav om lojalitet kun var en forventning om at medarbeideren skulle være lojal, mens leder og bedrift ikke skulle ha noen forpliktelser overfor medarbeiderne. Jeg likte ikke lenger dette ensidige lojalitetsbegrepet. I nedbemanningstider benytter bedrift og fagorganisasjon seg av ansiennitetsbegrepet. Først inn og sist ut. Men i virkelig harde nedbemanningstider opplever medarbeidere som er dyktige til å skaffe seg ny jobb at dette omfatter dem både 1 og 2 og 3 ganger. Hvorfor har fagorganisasjonen aldri lagt to pinner i et kors for å hjelpe de som blir oppsagt gang på gang? Bare de får sin ansiennitetsregel i denne spesifikke bedriften, er de mer enn fornøyd. At deres medlem kanskje for et halvt år siden opplevde forrige oppsigelse gjelder ikke lenger. Det er en skam at fagorganisasjonen ikke ser dette dilemmaet.

Men, bedriften og lederne, har det enkelt med eldre arbeidstakere. Litt lenger oppsigelsestid og en liten gavepensjon, så er vi iallfall kvitt 62-åringen. Da er ikke ansienniteten så viktig lenger. For hvis ikke den eldre arbeidstakeren tar imot tilbudet, må en yngre medarbeider med 3 barn og hjemmeværende kone sies opp. (De sier det ikke, men det er ditt valg hvis vi må si opp vedkommende til tross for den fine pakken vi tilbyr deg.)

Ansatte er lojale mot ledelsen og bedriften, men bare så lenge lederen/bedriften gjør seg fortjent til det, sier Arne Selvik. Nei, de er lojale mye lenger og uten at bedriften gjør seg fortjent til det. Derimot hopper lederen og arbeidsgiveren direkte av gjensidigheten for å unngå problemer. Sånn er det  bare.

Og trodde du det lønte seg å være lojal mot forsikringsselskap, banker, teleleverandører, strømleverandør etc. Nei, det er ikke den lojale kunden som får de beste tilbudene. Tvert imot. Så sjekk dine leverandører med jevne mellomrom, det vil lønne seg. Ikke forvent at leverandørene kommer til deg å gir deg bedre tilbud enn du har fra tidligere. De er arbeidsgivere og ikke lojale hverken mot kunder eller ansatte.

Skal du flytte?

Det er ingen spøk. Det er faktisk en enorm jobb. Spesielt når du begynner å bli litt opp i årene, slik som en AFP-pensjonist er. Det var en som nettopp skrev på facebook at det er når du flytter at du vet hvor mange gode venner du har. Og det er jo sant. Jeg fikk litt hjelp av kona som nettopp hadde skadet seg og ikke var så mobil. Dessuten fikk jeg hjelp av datteren min. Og så var kona til fetteren til kona så snill at hun hjalp oss å pakke inn glass og porselen etc. Øvrige familie og venner ba meg om å være forsiktig så jeg ikke slet meg ut. Og det var jo pent sagt.

Men det er mye å gjøre. Det første var å finne riktig megler. Mittanbud.no er en ganske fin ordning. Meglerne dukket opp på rad og rekke og jeg inviterte de jeg ønsket opp på befaring. Etter å ha valgt megler, var løpet egentlig lagt. Først kom en interiørkonsulent og fortalte meg hva jeg måtte fjerne. Og når jeg hadde en Frognerleilighet på 150 kvm, ble det en god del som måtte i kjellerbodene. Jeg hadde 1,5 dager på meg før fotografen kom. Takket være datteren min som hjalp meg, gikk jeg bare 25000 skritt den dagen. Men til gjengjeld kom fotografen til et greit stylet hjem.

Det er imidlertid når du har startet på en slik jobb at du skjønner at mye må bort. Da er spørsmålet. Er det noen som vil ha noe? Er det noe jeg kan selge på finn.no? Eller må jeg bare kjøre det på Grønmo. Kanskje noen kan være interessert i bøker, småting og andre saker som har hopet seg opp i løpet av årene? City-auksjon og Skanfil var innom og hentet en god del, men mye ble faktisk solgt på finn.no også. Men det var en 8-10 lass på Grønmo.

Leiligheten ble taksert. Salgsoppgaver ble produsert. Annonser ble kjørt i to avviser. Megleren hadde visning en søndag og en mandag, og vips så var leiligheten solgt. Og det var nå jobben startet. Vi skulle flytte og alt måtte pakkes ned. Ikea har de billigste flytteeskene og Clas Olsson er billigere enn Stables på plast og bølgepapp. Og det kan jeg love, det går med mye mer kartonger, plast og bølgepapp enn du tror.

Og det ble pakket til det som skulle på mellomlager, det som var til salgs på finn.no og det som skulle på Grønmo. Og samtidig måtte jeg finne noen som kunne gjøre flytting, vasking og reparasjon av kverntoalett. Mittanbud.no hjalp meg igjen. Ditt Renhold fikk vaskejobben og FRT-transport flyttejobben. Men ingen kunne hjelpe meg med kverntoalettet. Da var det godt med gamle kollegaer i YIT. De fikset den for meg.

Endelig var vi nesten helt ferdig og klar for å overlate leiligheten til ny eier før tiden etter muntlig avtale. Det gikk ikke og vi måtte vente til sommeren var over før overtakelsen skulle finne sted. Den nye leiligheten skulle ikke være ferdig før neste sommer, så hvor skulle vi bo i mellomtiden. Vi valgte en uke hos broren min, etter at han hadde reist til California. Deretter dro vi til Spania og her blir vi i 6 uker. Og endelig kan jeg slappe av. For når jeg kommer hjem er det den siste finishen av leiligheten som finner sted. Dessuten må vi på leiemarkedet frem til neste sommer.

Og neste sommer flytter vi inn i nybygd leilighet. Da blir det spennende og se om tilvalgene vi har gjort fra standardleiligheten blir som forventet. Like spennende blir det å se om vi har vært flinke nok til å pakke ned glass og porselen etc, eller om flyttefolkene fra FRT har vært for hardhendte under de to flytteøktene.

Men en ting er sikkert; det blir noen år til neste flytting, og da tror jeg det må bli en all inklusiv ordning, for dette var slitsomt.