Jeg blir forbannet...

Jeg blir forbannet. Årsaken er kort og godt at jeg har fått med meg noen nyheter om myndighetene og deres syn på helse. Og ikke minst, enkelte sykehus og deres profesjonelle praksis. Av og til lurer man på om det er alvorlig ment det tøvet de kommer med.

Aftenposten hadde 01.04.12 en historie om Helga Kvinge som hadde oppdaget en kul i brystet i februar. Hun fikk ikke time for undersøkelse ved Oslo universitetssykehus før 3. april. Derfor tok hun kontakt med et privat sykehus og ble undersøkt der. Allerede 1. mars fikk hun time ved det private senteret som tilbyr å sjekke om kvinner har kreft. Få dager etter fikk hun beskjed om at kulen var kreft. Fra Oslo Universitetssykehus (OUS) fikk hun beskjed om at hun ikke kunne bli behandlet for sin brystkreft før OUS selv hadde stilt diagnosen. Det paradoksale i situasjonen er at den fagansvarlige brystradiolog ved den private klinikken også bidrar på brystdiagnostisk senter på OUS, og den private klinikken bruker OUS’ eget laboratorium for undersøkelse av vevsprøver. Da fremstår en beslutning om å sette pasienten inn i utredningskøen igjen, fremfor å starte behandling, som helt uforståelig og uetisk. Det må være lov å bruke hodet, mener jeg.

Den neste saken jeg kom over var om feilbehandling av pasienter. I over 30 saker der pasienter mener de har krav på erstatning etter feilbehandling, har sykehus over hele landet unnlatt å svare. De feilbehandlede pasientene må pent finne seg i å vente, melder TV 2. NPE opplever det som unødvendig at de feilbehandlede pasientene skal vente, fordi sykehuset ikke sluttfører saken og dokumentasjonen. Og vi snakker ikke om dager og uker, men måneder og år. Og de som er blitt feilbehandlet, blir altså i tillegg satt i en vanskelig økonomisk situasjon fordi en del leger og sykehus ikke gjør jobben sin. Det er skammelig.

Skammelig var det også å høre på TV2 om en 88 år gammel dame som lå 7 måneder på sykehjem med to brudd i bekkenet og et lårbensbrudd. Et smertehelvete. Fordi den gamle damen ikke kunne kommunisere selv og sykehjemmet ikke avdekket problemet, skulle hun altså lide i 7 måneder. Hvor var den helsetjenesten som skal være ved alle sykehjem? Du lurer sikkert på det du også.

Så kom meldingen på TV2. Myndighetene har bestemt at de som har føflekkreft ikke skal få den omstridte medisinen som kan forlenge livet. En professor forstår det overhodet ikke. Tusenvis av pasienter i mange andre land får medisinen og den har god virkning. Så må den tjue år gamle gutten og den unge moren med tenåringssønner heller belage seg på å dø. Ja vel, så koster denne behandlingen inntil kr 800.000. Det spiller ingen rolle. Vi har råd til det i Norge.

Vi har råd til å tildele venner kr 6.000.000 for å få i gang Tschudi/Støre prosjektet. Vi har råd til å benytte kr. 3.000.000.000 til beskyttelse av regnskogen, samtidig som vi med pensjonsfondet har investert i bedrifter som sørger for å redusere regnskogen.

Vi har jammen råd til å sørge for at unge mennesker ikke skal dø av føflekkreft. Og så får våre profesjonelle leger ved offentlige helseinstitusjoner legge av seg sin selvhøytidelighet og sette pasientene i fokus.