lørdag 18. februar 2012


Ikke akkurat kjedelig

Mange tror at slektsforskning er gammelmannsidrett og ganske kjedelig. Det er helt feil. Slektsforskning er spennende. Du blir faktisk litt hektet på det. Timene går fort, når du er på sporet av nye oppdagelser. Og så er det utrolig hva du kan finne ut.

Jeg har funnet ut at min slekt kan føres tilbake til Vallonia, Belgia. Masmesteren Jean Joes Henin (ca 1570) skrev i Liege i 1627 en arbeidskontrakt med et svensk jernverk og arbeidet der frem til 1630. Da hadde han vært i slagsmål med en svensk militær og drept ham. Så da ble det dødsdom.

En annen slektslinje kommer fra Finland. Her er det navnet Påvel  Olofsson Suhoinen som er spennende. Han og kona Elin bosatte seg i Lysvik i Värmland, på gården Löfåsen ca 1650. Han er min 8x-tippoldefar og forfeder til mange kjente personer. Via andres opplysninger har jeg funnet ut at den svenske fotballtreneren Sven-Göran Eriksson er en av hans etterkommere. Det er også gitaristen Nils Løfgren i bandet til Bruce Springsteen. Ja, til og med den svenske politikeren Tage Erlander er en av hans etterkommere. Akkurat som jeg og broren min.

Samarbeid med andre

Jeg skulle starte med slektsforskning når jeg ble 62 år. Men, tilfeldigvis, ville min svigerfar det annerledes. Han visste ikke hva internett var, så jeg tok han med på jobben min hvor jeg hadde internett tilgjengelig på slutten av 1990-tallet. Tilfeldigvis var det en dame ved navn Inger Falch-Jacobsen som hadde min svigerfar i sin slektsdatabase. Denne informasjonen måtte jeg oppbevare. Da var det enkelt å finne et slektsprogram, Legacy, som jeg kunne hente ned gratis fra nettet. Så da var jeg i gang.

Jeg begynte å lete etter min fars slekt. Jeg visste den kom fra Møre. En etterlysning på nettet, skaffet meg kontakt med Per Gjendem, en anerkjent og meget dyktig slektsforsker i Molde. Han forsynte meg med mange gode opplysninger. Etter en del arbeid på egenhånd og på Riksarkivet, hadde jeg fra bygdebøker og annet, informasjon om farsslekten tilbake på 1500-tallet.

På min mors side slet jeg mer. Men nå har jeg funnet en ny kilde. En firmenning, som er spesialist på jernverksslekter. Oddbjørn Johannessen, amanuensis fra Universitetet i Agder, er min firmenning og den store inspirasjonen for slekten fra Næs Jernværk. Det er også han som har skaffet meg informasjonen om Jean Joes Henin.

Når jeg attpåtil er så heldig at jeg har en fetter som Thor Sørheim, stuntpoet, dikter, forfatter og lokalhistoriker, har jeg et lykkelig selskap når vi er på jakt etter våre forfedre og deres boplasser. For det er jo det som er det spennende. Å gjennoppdage steder hvor slekten har hatt sitt hverdagsliv for flere hundre år siden. Det er liksom å finne sine røtter, selv om det dukker opp et drap eller to underveis.

Slektsforskning er nesten som golf. Du blir bitt av basillen og gjennombruddet i forskningen oppleves som om du har fått hole in one på golfbanen. Jeg vet det, for jeg har hatt både gjennombrudd i slektsforskning og hole in one i golf.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar