Gjenoppdage gamle dager…

Fredag 4. november startet jeg på en langweekend på Møre. Jeg skulle gjøre to viktige ting. Oppdage hvor mine forfedre hadde bodd og gjenoppleve paradis på jord. Og paradis på jord var for meg gården Sollia på Tingvoll hvor jeg tilbrakte alle mine barndoms somre.

Fredagen startet med fly fra Gardermoen kl 0820 og en time etter ble jeg plukket opp på Molde flyplass av min barndomsvenn, Einar, som både skulle kjøre meg rundt på Møre og la meg overnatte flere netter i huset i Eidsvåg. Jeg skjønte at vi ikke ville rekke over alt når det gjaldt å oppsøke alle mine forfedre tilbake til 1600-tallet. Men vi fikk med oss 10 gårder og om de ikke var sånn som når mine forfedre bodde der, var det interessant å se hva det var nå og hvor de hadde ligget. Jeg trodde min bestefar ble født på Bolsøya, men det var nok i Molde han var født. Men i 1860 og ikke minst folketellinga i 1865 het kommunen Bolsøy og senere ble det Molde. 

Her lå også gården Bjørset, del av krongodset på Vestnes. Og i gamle dager var det jo slik at de som bodde på gården tok navnet og dermed ble jeg hetende Bjørseth, og det selv om min tippoldefar bare bodde på en husmannsplass. Gården eksisterer ikke lenger, for nå er det blitt et boligsameie. Men i forlengelsen av Bjørsetalleen fant jeg en overraskelse. For der lå nemlig Kongebjørka med informasjonstavle og statuer med bilde av konge og kronprins.

Min tippoldemor Ane Marta Eriksdatter kom fra gården Baret. Baret var tidligere gnr 25 i Aukra, nå gnr 134 bnr 1 i Molde. Og det er jo morsomt å finne igjen disse stedene. Men er du på leiting og har tatt ut kart og har med NAFs veibok, tror du det er enkelt å greit å finne alle steder. Det er ikke sånn. Mye bedre med GPS, selv om det bare er telefonutgaven. Men vi fant nesten alt vi hadde planlagt og fikk flere ferjeturer på Møre. Vi var jo både på Aukra og Midsund denne gangen og neste gang skal det jammen bli helt andre steder.

Fredagskvelden ble hyggelig, for da møtte vi 3 hyggelige jenter fra barndommen. Og ifølge den ene hadde vi ikke sett hverandre på 54 år. Hva gjorde vel det? Maten på Glass var god og selskapet var spennende og samtalen gikk om alle gleder vi hadde opplevd på Tingvoll.

Sollia var en staselig gård når jeg var så heldig å besøke den.

Lørdagen dro Einar og jeg med 2 av jentene og besøkte Tingvoll. Jentene (62 og 67år) hadde flyttet derfra for lenge siden og syns det var hyggelig å komme tilbake. Jeg sjøl hadde ikke vært der siden siste halvdel av 1990-tallet. Selv om vi kjørte bygda rundt og jeg til og med fikk se den flotte Holmeidstranda, var det gården Sollia jeg var spent på. Allerede i slutten av 1990-tallet var den nedslitt og sommerfjøset var revet. Denne gangen var det verre. På hovedhuset var det slått på plater så ingen skulle komme seg inn. Hvitmalinga som jeg hadde malt på huset tidlig 1970-tall var der fortsatt, men i veldig sliten utgave. Det var nok en som hadde forsøkt å male litt senere, men som raskt ga opp. Stabburet hadde alt begynt å rase sammen og en vinter eller to til, så ville det staselig stabburet være borte. Og jammen ville hele låven lide samme skjebne. Mitt paradis på jord med 25 grader og strålende sol alle dager fra 20 juni til 20 august, var ikke der lenger. Men utsikten til Tingvollfjorden og Stangvikfjorden var det ingen som kunne ta fra Sollia. 

Men det var mer som skjedde på lørdag. Vi oppsøkte gamle venner og plutselig var vi 8 stykker som

Magne og Einar var fettere og mine gode barndomsvenner.

med kaffe og gode kaker kunne mimre om gamle dager. Og jammen tror jeg de fleste koste seg like mye som meg. Hjemveien gikk om Fostervoll gård. Jeg var lovet skolebrød og jammen fikk jeg det til kaffe også der. Og skolebrød er det beste jeg veit om.

Det var 2 ting jeg skulle gjøre på søndag. Jeg hadde hørt at organisten i Eidsvåg kirke hvor Einar bodde, var utrolig dyktig. Nå hadde ikke jeg vært på en gudstjeneste på 45 år utenom barnedåp i storfamilien min. Jeg tok sjansen allikevel og ble imponert både over det nydelige pianospillet før gudstjenesten begynte og orgelspillet som fulgte etter. Deretter ble det fårikål hos Einar og så fikk jeg bli med moren og tanten til organisten til Fostervoll gård. Det var en stor opplevelse å se en veldrevet gård med 16 islandshester, 300 sauer og 20 boergeiter. Og jammen ruslet det rundt også et par minigriser og hundene Saga og Hekla. Jeg hadde sett et bilde av solnedgangen ved Fosterlågen og visste det var vakkert der. Men jeg må innrømme at det var enda vakrere enn jeg hadde trodd. Hun som driver gården, for øvrig søstra til organisten, er selvsagt subjektiv når hun sier «Finaste plassen på jord». Men jeg er slett ikke uenig. Og det var et sted hvor ungdommen kunne komme og lære om hester og få rideundervisning. Dessuten var det et sted hvor jeg håper at jeg skal få lov til å komme tilbake igjen en gang.

At Molde tapte mot Lillestrøm på søndagen var et lite skår i gleden. Men mandag tok Einar og jeg oss en lang biltur. Og jammen fikk jeg enda en tur til Tingvoll og da kunne jeg fornøyd reise hjem til Sandvika med ettermiddagsflyet. Det eneste jeg ønsket, var å få ta turen på nytt.