Gjenoppdage gamle dager…
Fredag 4.
november startet jeg på en langweekend på Møre. Jeg skulle gjøre to viktige
ting. Oppdage hvor mine forfedre hadde bodd og gjenoppleve paradis på jord. Og
paradis på jord var for meg gården Sollia på Tingvoll hvor jeg tilbrakte alle
mine barndoms somre.
Fredagen
startet med fly fra Gardermoen kl 0820 og en time etter ble jeg plukket opp på
Molde flyplass av min barndomsvenn, Einar, som både skulle kjøre meg rundt på
Møre og la meg overnatte flere netter i huset i Eidsvåg. Jeg skjønte at vi ikke
ville rekke over alt når det gjaldt å oppsøke alle mine forfedre tilbake til
1600-tallet. Men vi fikk med oss 10 gårder og om de ikke var sånn som når mine
forfedre bodde der, var det interessant å se hva det var nå og hvor de hadde
ligget. Jeg trodde min bestefar ble født på Bolsøya, men det var nok i Molde
han var født. Men i 1860 og ikke minst folketellinga i 1865 het kommunen Bolsøy
og senere ble det Molde.
Her lå også gården Bjørset, del av krongodset på
Vestnes. Og i gamle dager var det jo slik at de som bodde på gården tok navnet
og dermed ble jeg hetende Bjørseth, og det selv om min tippoldefar bare bodde
på en husmannsplass. Gården eksisterer ikke lenger, for nå er det blitt et
boligsameie. Men i forlengelsen av Bjørsetalleen fant jeg en overraskelse. For
der lå nemlig Kongebjørka med informasjonstavle og statuer med bilde av konge
og kronprins.
Min
tippoldemor Ane Marta Eriksdatter kom fra gården Baret. Baret var tidligere gnr
25 i Aukra, nå gnr 134 bnr 1 i Molde. Og det er jo morsomt å finne igjen disse
stedene. Men er du på leiting og har tatt ut kart og har med NAFs veibok, tror
du det er enkelt å greit å finne alle steder. Det er ikke sånn. Mye bedre med
GPS, selv om det bare er telefonutgaven. Men vi fant nesten alt vi hadde
planlagt og fikk flere ferjeturer på Møre. Vi var jo både på Aukra og Midsund
denne gangen og neste gang skal det jammen bli helt andre steder.
Fredagskvelden
ble hyggelig, for da møtte vi 3 hyggelige jenter fra barndommen. Og ifølge den
ene hadde vi ikke sett hverandre på 54 år. Hva gjorde vel det? Maten på Glass
var god og selskapet var spennende og samtalen gikk om alle gleder vi hadde
opplevd på Tingvoll.
Sollia var en staselig gård når jeg var så heldig å besøke den. |
Lørdagen dro
Einar og jeg med 2 av jentene og besøkte Tingvoll. Jentene (62 og 67år) hadde
flyttet derfra for lenge siden og syns det var hyggelig å komme tilbake. Jeg
sjøl hadde ikke vært der siden siste halvdel av 1990-tallet. Selv om vi kjørte
bygda rundt og jeg til og med fikk se den flotte Holmeidstranda, var det gården
Sollia jeg var spent på. Allerede i slutten av 1990-tallet var den nedslitt og
sommerfjøset var revet. Denne gangen var det verre. På hovedhuset var det slått
på plater så ingen skulle komme seg inn. Hvitmalinga som jeg hadde malt på huset
tidlig 1970-tall var der fortsatt, men i veldig sliten utgave. Det var nok en
som hadde forsøkt å male litt senere, men som raskt ga opp. Stabburet hadde alt
begynt å rase sammen og en vinter eller to til, så ville det staselig stabburet
være borte. Og jammen ville hele låven lide samme skjebne. Mitt paradis på jord
med 25 grader og strålende sol alle dager fra 20 juni til 20 august, var ikke
der lenger. Men utsikten til Tingvollfjorden og Stangvikfjorden var det ingen
som kunne ta fra Sollia.
Men det var mer som skjedde på lørdag. Vi oppsøkte
gamle venner og plutselig var vi 8 stykker som
Magne og Einar var fettere og mine gode barndomsvenner. |
Det var 2
ting jeg skulle gjøre på søndag. Jeg hadde hørt at organisten i Eidsvåg kirke
hvor Einar bodde, var utrolig dyktig. Nå hadde ikke jeg vært på en gudstjeneste
på 45 år utenom barnedåp i storfamilien min. Jeg tok sjansen allikevel og ble
imponert både over det nydelige pianospillet før gudstjenesten begynte og
orgelspillet som fulgte etter. Deretter ble det fårikål hos Einar og så fikk
jeg bli med moren og tanten til organisten til Fostervoll gård. Det var en stor
opplevelse å se en veldrevet gård med 16 islandshester, 300 sauer og 20
boergeiter. Og jammen ruslet det rundt også et par minigriser og hundene Saga
og Hekla. Jeg hadde sett et bilde av solnedgangen ved Fosterlågen og visste det
var vakkert der. Men jeg må innrømme at det var enda vakrere enn jeg hadde
trodd. Hun som driver gården, for øvrig søstra til organisten, er selvsagt
subjektiv når hun sier «Finaste plassen på jord». Men jeg er slett ikke uenig.
Og det var et sted hvor ungdommen kunne komme og lære om hester og få
rideundervisning. Dessuten var det et sted hvor jeg håper at jeg skal få lov
til å komme tilbake igjen en gang.
At Molde
tapte mot Lillestrøm på søndagen var et lite skår i gleden. Men mandag tok Einar
og jeg oss en lang biltur. Og jammen fikk jeg enda en tur til Tingvoll og da
kunne jeg fornøyd reise hjem til Sandvika med ettermiddagsflyet. Det eneste jeg
ønsket, var å få ta turen på nytt.
Høres ut som du har hatt en fin tur Ivar, til tross for Molde's tap mot de jeg ikke liker heller :-) Veldig hyggelig å lese, og jeg tror ikke det blir den siste turen din dit. Ha en flott dag :-)
SvarSlettJa, jeg må en tur opp over nyttår. Og så har Tresfjord fått NM i Islandshest, og da kommer jeg også til å ta en tur. For også der er det mange forfedre som har bort. Og da blir det to i en smekk, Annemor. :)
SvarSlettHei Ivar. Sitter og leter tilbake i slekta og min farmor kommer og fra Baret gård.Jeg finner navnet Eriksdatter men ikke Ane Marta.Har du noen opplysninger fra Baret gård? Tommy
SvarSlettFaren til Ane Marta het Erik Sivertsen Mordal Baret og levde fra 1780-1848. Ane Marta ble født 18913, men hadde også ei søster som het Kirsten, født 1808. Denne informasjonen om gården har jeg lagt inn i slektsprogrammet mitt. :Ifølge BB Aukra IV side 273 het gården Baret, tidligere gnr. 25 nå gnr. 134 i Molde. På side 269-270 finner vi denne informasjonen om gården:
SvarSlettPlassering: Gården ligg på nordsida av Moldefjorden ved sørenden av fjellet Nosa, mellom Haukebø og Mordal.
Namnet: Uttalelsen av navnet er Bare (dat Bara) og kjem trolig av ordet bard som betyr kant eller rand. Garden ligg ved kanten av et fjell eller fjellavsats. Forskjellige skrivemåter opp gjennom tidene. Berie 1655, Berge 1657, Berrig 1679, Berget 1723 og 1762, Baret 1802 og seinare berre Baret.
Alder: Vi finn garden nemd i skriftlige kilder først i 1655. Kor gamal garden kan vere er vanskelig å seie då eg ikkje har sett noko om at der har vore gjort oldfunn på staden, men eg trur han er yngre enn nabogardane Mordal og Haukebø.
Skyld og bruksdeling: Skylda var frå 1657 1 pund og garden ble difor rekna som øydegard etter det gamle skattesystemet. I 1838 var skylda 1 daler, 1 ort og 9 skilling og i 1886 1,42 skm. Det har frem til vår tid vøre berre eitt gardsbruk.
Kverner: I 1723 var det ingen kvern på garden, men i 1802 er nemd ei "ringe kværn til eget bruk". Det var også kvern i 1823 og 1863.
Gardsdrifta ellers: I 1723 var garden skildra slik: "Middelmådig jordart, visst til korn, skrint til høy, tungvunden, god fægang, ingen leilighet til rødning". Ellers var det nok skog til husbehov og brensel, men ingen seter. I følgje "Herredsbeskrivelsen" 1863 hadde garden ca 11 mål åker og eng, 47 mål natureng på "bjergig mark med små jordstrimler imellem". Av disse 47 målene kunne 11 oppdyrkast. Garden ble rekna som tungbrukt, hadde for lite beitemark til krøtera då området hadde mykje berg og var gjengrodd av lyng og skog. Den årlege utsed var på 1/4 td bygg, 3 td havre, 2 td poteter og dei avla 3 td bygg, 24 td havre og 24 td potet. Buskapen var på 1 hest, 4 storfe og 16 småfe.
Tusen takk for informasjonen.De eldste jeg hittil har funnet er Bendigt Hansen,født 1789 og kona Karen Arnesdatter født 1806.
SvarSlett