lørdag 31. mars 2012


Døgnflue


Døgnflue er noe de aller fleste forbinder med popartistens  ene lykketreff som varte i veldig kort tid. Sånn er det ikke for meg. Døgnflua er en levende organisme som skulle vært utforsket mer. Jeg har gjort meg noen tanker.

Tenk å være en døgnflue. Et døgn til rådighet for et helt liv. Da er det klart at hormonene må summe ganske raskt. Det gjelder tross alt å få med seg så mye som mulig. Og ikke minst er det viktig hvor livet skal leves. Rushtidstrafikk, lange flyturer  eller togturer  er ikke akkurat det som lokker døgnflua. Nei, jeg ville ha foretrukket å komme til verden i en setergrend rundt midtsommer. Sett blomstereng i strålende solskinn, hvor passende måltider og andre gleder var rundt meg på alle kanter.

Tenk muligheten for å fly fra en nydelig blomst til en annen. Kjenne duften fra blomsten og tylle i seg deres klorofyll. Ut på formiddagen kjenne forelskelsen bruse fordi døgnfluehunnen svarte positivt på dine tilnærmelser. Kunne vite at du fortsatt hadde resten av livet sammen med dette nydelige vesenet, selv om det bare var noen timers hygge. Vise henne rundt blant blomster og kumøkk, og ha noen herlige måltider i nettopp dette området. Ta en liten pause på kronbladet til den vakreste blomsten. Bare være der for hverandre helt til natten faller på.

Ja, sånn kunne det ha vært om det var solskinn den dagen livet ditt skulle leves. Men du kunne jo også være uheldig. Det er mange som er det. Tenk om det regnet på din dag i verden. Store regndråper som kunne drepe deg om du oppholdt deg ute. Grått og trist og ikke noen blomstereng du frydefullt kunne leke i.

Nei, din plass var plutselig inne på setra. Og den største gleden var nesten å kunne svinse rundt budeia. I stedet for blomstereng så du heller gårsdagens slektninger ligge døde i vinduskarmen. Ikke akkurat hva du hadde håpet på for den ene dagen du skulle leve. Men, heller ikke døgnfluehunnen kunne jo være ute i dette været og kanskje får du øye på henne inne på setra. Og jammen, der er hun. I pur glede spinner du rundt, viser hvordan en døgnflue behersker flykunsten og ønsker å imponere dette vakre vesenet du snart skal bli kjent med. Ung og uerfaren som du er, skjønner du ikke at budeia har satt opp fluepapir. Og i din oppspilthet skjønner du ikke at du må holde deg unna dette papiret. Så sitter du fast der og kan fortvilet kikke ned på den vidunderlige hunnflua som allerede er blitt kjent med din beste kamerat. Det verste er at du blir sittende der resten av livet, helt til du dør.

Sånn er jo livet. Vi kan alle sørge for at det blir slik vi ønsker bare vi evner å ta de riktige valgene her i livet. Og heldigvis har de aller fleste av oss mer enn et døgn, så vi kan faktisk prøve og feile uten at livet er over. Men livet vårt skaper vi selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar